 |
|
|
 |
|
Min kjære Gonzo er dessverre ikke en del av husstanden lenger.... I november, på samme tidspunkt som hunden vår døde i en voksen alder av 14 år og 8 måneder, forsvant han hjemmefra. Han er chippet, men ingen har fått melding om at han er innkommet, hverken politi, dyrlege eller dyrebeskyttelsen. Annonser og "Savnet"-lapper har heller ikke gitt pote.
Uansett så tror jeg ikke han lider, men at han av en eller annen grunn har flyttet til en annen familie, eller at han er død. Men jeg savner ham....
.... eller Gonzo som han ble døpt om til, eller lille Prinsebarnet som jeg også kaller ham. Og det er jo veldig korrekt egentlig, for faren hans heter Prince  Og moren hans heter (N)Trampekatten's Bambi, og hun er så spesiell (hun HATER f.eks. meg....) at hun fortjener at dere tar en titt på hjemmesiden til Kristine: www.home.no/kristine32
Gonzo har nok arvet en del fra sin mor, for han er også temmelig spesiell til tider! Akkurat som Faustino, så ELSKER han å være på utstilling, for da blir han jo beundret! Og han ELSKER å kjøre bil, det finnes nesten ikke bedre ting å ta seg til. Og han ELSKER alle mennesker - med et unntak. Og det er uheldigvis mannen min, Peter. Det ligger noe grums der med en intens uvilje mellom de to da Gonzo var fertil og begynte å markere, og jeg panisk klamret meg til testiklene hans (billedlig talt, altså) fordi jeg på død og liv ville ha en Europa Champion. Og den uviljen fra Peter har Gonzo aldri glemt - eller tilgitt, og nå syns Peter at Gonzo er en dust som ikke vil glemme det, og da har vi det kjørende. Ja, ja, aby er nå engang aby, og der er ihvertfall en ting sikkert - du får mye katt i liten innpakning!
|
|
|